Noen ganger må man bare dra til Århus.

For noen uker tilbake var jeg i Århus.

For å komme seg fra København til Århus må man ta fergen. Jeg liker å ta fergen. Når jeg tar fergen må jeg alltid helt ut på dekk og få all vinden i ansiktet og miste kontrollen over håret. Og akkurat da - da vinden blåste sånn at jeg måtte lukke øynene og håret gjore at jeg uansett ikke kunne se, da tok jeg bilde av uendelig hav.

Sånn ser det ut med uendelig hav.

Da jeg kom fram møtte jeg fine Janne-Celia som skal bli arkitekt når hun blir stor.

Og etterpå møtte vi solnedgangen sammen. Hadde jeg stått ved siden av en gutt hadde det blitt romantisk. Nå var det ikke romantisk, men veldig fint.  

Århus byr på mye hygge, for de har fine kanaler der, og smale brostenssmug. Også har de høstløv, akkurat som i København. Masser av høstløv.Og siden jeg tydeligvis har forelsket meg i høstløv, måtte jeg ta flere bilder av høstløv. Og legge ett av dem ut her. Det blir visst aldri for mye av det der.

Senere oppdaget jeg at arkitektstudenter ikke har lesesal, men tegnesal. Kult.

Dessuten er visst arkitektstudenter ganske kule. Dette hadde de limt på vinduet ut mot gaten. Jeg tenkte at jeg likte det.

På vei hjem igjen leste jeg Weekend-avisen og hadde det fint.

Også tenkte jeg på håp og optimisme. Og tok et bilde av det også. Det er vakkert når mennesker ønsker å gi andre håp og optimisme.

Da jeg kom hjem til dette lyset ble jeg salig.

Det føltes så veldig hjemme.

A-K.