Når venner tar tyren ved hornene og kommer til København blir ett stk Anne-Kari glad.

Noen ganger må man bare ta tyren ved hornene og skrive et blogginnlegg. Bortsett fra at bloggen ikke er noen tyr, og jeg ikke har noen horn i hånden.

Jeg har mye å skrive om og mange bilder og vise, for jeg har hatt fint besøk av mange fine, varme, og hyggelige mennesker. Det har vært meget sjovt.

Ellen Margrete kom i oktober og hun fant en jakke på loppemarkedet i Nørrebrogade, og jeg måtte ta bilde av den for at hun skulle se hvordan den så ut for hun hadde ikke stort nok speil. Men den var så fin, og damen var så hyggelig, så det var ingen grunn til å være i tvil.

Dessuten gikk vi i Blågårdsgade i solskinn og så på grønnsaker.

Jeg har blitt så glad i Blågårsgade helt til Kirsten fortalte meg at det er i Blågårdsgade alle gjengoppgjørene finner sted. Jeg tror jeg velger å ikke tro på Kirsten.

Også pratet vi på kalaset, og jeg ble så ivrig at Ellen Margrete ikke fikk knipset skarpt.

Det var et rigtig hyggelig besøg.

Ellen Margrete måtte dessverre dra, men da kom Kristine plutselig gående over engen og jeg tenkte at det så ut som om hun hadde vært med i en filminnspilling i en gammeldags engelsk film. For luften var tåkete og lyset var litt sånn rett før det ble skumring og Kristine var rolig mystisk. Det var ganske gøy å ta bilde, og Kristine var veldig flink til å gå over engen.

Så kom Nina og Ruth Eva.

”Hei!”, sa de og så lure ut og smilte i hele ansiktet sånn at jeg ble glad inni meg. 

Vi gikk i Assistens Kirkegård og syntes det var veldig fint der. Det var det også.

Plutselig støtte vi på en engel. Jeg syntes det var fint at engelen var plassert ved gravstøtten til en som het Ellen Margrethe.

 

Etterpå ble Ruth Eva fin på bildet,

Og jeg lo på sykkelen.



Da Ruth Eva og Nina dro, gikk det ikke lang tid før Elisabeth og Ida tok turen ned. Det også sa ”Hei!”,og så satte vi oss på Von Fressen. Kirsten hadde lyst til å bli fotograf for en dag, så hun tok bilder. Resten av pigerne snakket. Jeg tok også bilder, da. Ja. Dere ser det her.

Men vi gikk også tur i Frederiksberg have. Der var det veldig fint, og jeg ble litt overveldet. Samtidig som jeg ble overveldet, forsøkte jeg å være kul snikfotograf, men det resulterte bare i uskarpe bilder eller ryggbilder. Men man skal ikke kimse av rygg, for det kan også være fint. Jeg synes det fanger stemningen.

I Frederiksberg have så vi en barnefamilie som kastet løv. Da tenkte jeg at jeg vil også få en familie hvor vi kan kaste løv på hverandre. Det så så hyggelig ut. Vi bestemte oss for å at vi også måtte kaste løv, så da gjorde vi det, vi da. Alle sammen.

Først kastet Ida og Elisabeth løv.

Jeg snek meg inn og kastet løv sammen med Elisabeth jeg også.

 

Så kom plutselig Kirsten og Kristine løpende inn i bildet og kastet løv, og det var så morsomt at jeg knipset og knipset og klarte ikke å velge ut ett enkelt bilde til bloggen. Det ble en hel bildeserie.

Men så, helt sånn plutselig, var de liksom ferdige med morsom løvkasting og så helt vanlige ut igjen. "Gidd å fortsett,liksom",sa de. "Jaja", tenkte jeg.

 

 

Mange fine helger + fine fine København = gode gode minner.

A-K.