Gode dager med godt vær og gode jenter.

Sykkel-VM i Rudersdal. Hadde ikke vi vært der hadde det vært to mindre til stede. Jeg tenker at det var godt vi dro.

På vei hjem fikk vi streng beskjed fra Danmark:

Ok, tenker jeg.

Men først vil jeg på epleslang, for jeg vil jo leve litt også.

Kirsten er heller skeptisk.

Og jeg konkluderer med at ok, da. De henger for høyt.

Som kompensasjon tar jeg bilde av høstløv.

Og neste dag tar jeg bilde av høstløv og blå himmel og kors. Og blir ettertenksom.

Og midt i uken blir vi fysne.

Da oppdager vi KaffeKalaset.

Men plutselig er det så mange fine farger i grønnsaksboksen også.

Og danske epler som ligner på norske epler er like gode som norske epler.

 

Etterpå blir Kirsten lykkelig når hun finner tannpirkeren.  

 Og jeg blir lykkelig når jeg får drikke kaffe og bli engasjert på Paludan.

Gode dager med gode jenter i godt vær. Gode jenter med godt vær på gode dager. Godt vær med gode dager og gode jenter. Jeg klarer ikke bestemme meg.

A-K.

Halv-fjers og Hundre.

I dag vil jeg skrive om tallsystemet her i Danmark. Det er ikke så vanskelig som alle nordmenn tror. Det er bare noen tall som er litt annerledes. Når vi sier femti, seksti, søtti, åtti og nitti foreksempel, sier danskene halv-tres, tres, halv-fjers, fjers og halv fems foreksempel. Også sier de hundre – akkurat som oss. Så når jeg skal betale noe som koster hundre kroner går det som regel bra. Når det koster søtti-fire blir det litt vanskeligere for da sier damen i kassen veldig veldig fort FIREOGENHALVFJERS. Tror jeg.

Oj, tenker jeg.

Mener hun åttifire eller søttifire for det er så vanskelig å høre den halv-en midt inni fire og fjers. Men hun mener altså søttifire for halv-fjers betyr søtti.

En annen gang kan jeg forklare hvorfor de bruker systemet. Det er ikke så mange dansker som vet det, men jeg har møtt en som visste. Det var riktig sjovt. Sjovt betyr gøy.

A-K.

Eufori og Loppemarked.

Det begynner å bli høst i København. Bladene på trærne begynner å bli litt gule. Det er uendelig vakkert.

Jeg sykler med blanke øyne i rolig eufori, og prøver å trekke inn alt, alt. Og glemmer at jeg er frastjålet lommebok med førerkort og bankkort og studentkort.

I stedet drikker vi kaffe på Kafferiet, for på skiltet har de skrevet ”gå ikke forbi når du går forbi”.

Og i Nørrebrogade er det loppemarked hver lørdag, og i dag fant jeg skoene jeg har lett etter i et år. De lå der og kostet tretti kroner og var i min størrelse og jeg tok en sjefsavgjørelse og kjøpte dem ganske og med en gang. Og la dem i sykkelkurven. Sammen med alt det andre fine som lå i kurven: tegnesaker og bok og snart også en avis.

Også vandret jeg nedover yndlingsgaten min i denne byen, Fiolstrædet, bare fordi det høres så vakkert ut.

Det er lørdag.

A-K.

Tre Hyggelige Øyeblikk.

Et snilt menneske la en klase med druer ned i sykkelkurven min i dag morges. Jeg vet ikke om det var en mann eller dame, jeg. Men det er ikke så viktig. Et snilt menneske var det i alle fall. Eller også bare et menneske som var lei av å bære på en klase med druer og brukte første og beste anledning til å legge de fra seg. Jeg tenkte at det hele var ganske rart og litt morsomt. Komme ut døren og si hei til en klase med druer liksom. I sykkelkurven. Sånt skjer bare her i København.

Da jeg så opp fra druene i sykkelkurven, med et sannsynligvis forfjamset uttrykk, stod plutselig maleren ved siden av meg og sa ”Hei!” ”Hei”, sa jeg tilbake, enda mer forfjamset. Også sa han unnskyld for at han ikke kom på torsdag, også smilte han så hyggelig og sa han kunne komme på fredag. Også sa han ”ha det godt og ha en fin dag” til slutt. Jeg tror han hadde dårlig samvittighet for at han ikke kom på torsdag. ”Det er helt okay”, sa jeg etter å ha vært stille og streng en stund. Også tenkte jeg på postkortet mitt inne på rommet. Ok, jeg tenkte ikke egentlig på det postkortet, men det passet så fint i sammenhengen.

Så kom jeg til slutt på skolen, og gikk inn i den akademiske bokhandelen ved Københavns Universitet for å kjøpe pensumbøker. To bøker skulle jeg kjøpe, for den tredje var utsolgt helt til midten av oktober. ”Hei hei! Jeg skal ha disse to, jeg”, sa jeg sånn som jeg pleier å si det når jeg skal kjøpe to bøker fordi den tredje ikke kommer før i midten av oktober. Det ble litt mange penger å betale for to bøker, særlig siden den tredje ikke kommer før i midten av oktober, så jeg tok en sjefsavgjørelse med meg selv og spurte om han kunne gi meg studentrabatt.

Men det hadde han visst allerede gjort. ”Åh”, sa jeg. ”Jaja”, sa jeg.

Også dukket jeg veldig lenge ned i sekken for å finne lommeboken som jeg brukte veldig lang tid på å finne fordi den lå veldig langt nede i sekken. Men det var tydeligvis akkurat passe lenge, for imens hadde mannen i kassen funnet på noe lurt. Da jeg dukket opp igjen, slang han på en tredje bok og sa med et glimt i øyet: ”Ok, du skal få denne med på kjøpet.” Jeg mener - en til bok! Med på kjøpet! Riktignok ikke den som skulle komme i midten av oktober, men en bok! Ok, sa jeg enda mer forfjamset. Eller - først var jeg stille og overrasket.  Så forfjamset. Så sa jeg ”Ok! Gjerne! Takk!”. Også smilte jeg. Og da, bare for å toppe det hele fant han plutselig fram en karamell. Og en blyant! En blå en. En HB-blyant (jeg tror den er ekstra hard). Og da følte jeg meg som en femåring som fikk gave etter å ha vært hos tannlegen, bare at nå var jeg i en akademisk bokhandel på Københavns universitet og skulle kjøpe sosialpsykologipensumbøker. Det går ikke ut på det samme, men følelsen var ganske lik. Det føltes fint å få en bok og en karamell og en blå blyant, så jeg smilte bredt og sa høyt og tydelig at her skal jeg komme igjen. ”Det må du også gør”, sa mannen i kassen og smilte minst like fint og bredt tilbake.

Hygge finnes på de underligste steder her i vakre, vakre København. Det føles fint.

A-K.

Leilighet byr på Hygge.

Se så. Nu passer det riktig godt med billeder av mitt dejlige, hyggelige værelse.

KjøkkenHygge

Her bor jeg. Her sover jeg. Her drikker jeg kaffe. Her lager jeg mat og her styrer jeg med gasskomfyr. Det er jeg ikke så vant med. Å styre med gasskomfyr, altså. Men det går ganske bra. Iallefall bedre og bedre. Og hver gang det går bra tenker jeg at gasskomfyr er livet. Eller - det tenker jeg egentlig ikke, men det føltes litt tøft å skrive det. Og det kjennes bra å føle seg tøff.

                                                              

MatlagingsHygge og gasskomfyrstyringsHygge

A-K.

God Lejlighed.

Når jeg først er så godt i gang med å skrive om postkort, kan jeg likeså godt skrive litt om et annet postkort som også henger på veggen min. Der står det ”Lejligheden er god”. Akkurat sånn står det. Hvitt på blått. Og da smiler jeg fint for meg selv og tenker: ja, lejligheden er virkelig god. Jeg tenker det på dansk. Selv om jeg er norsk. Det må da være lov.

                

Sånn står det. Akkurat sånn.

A-K.

Postkort er Okay.

På rommet mitt henger det fine postkort. For i denne byen kan man finne postkort overalt. Overalt betyr altså på veldig mange cafeer og barer og utesteder og restauranter. Og postkortene er altså fine. Så fine at jeg får lyst til å ta de med meg hjem. Så da tar jeg de med meg hjem og henger de på veggen. Det er forresten lov å ta de med seg hjem. På det ene kortet står det: Er Du Okay? Det henger over sengen. Og jeg tenker – Ja! Jeg er okay. Det er fint å tenke det – en gang om dagen liksom. Ja! Jeg er okay.

A-K.

Om Råsykling og Eplekake.

Det var så gøy å blogge, så jeg må blogge litt til i dag selv om det føles litt i overkant.

I dag råsyklet jeg hjem for jeg hadde litt dårlig tid. Det skulle komme en maler klokken 12.30 presis. Jeg syklet forbi mange mennesker. Jeg tror nesten jeg syklet forbi alle. Og det var ganske mange. Og med tanke på at sykkelen ikke er noen racer var det ganske kult. Kult nok til at jeg tenkte: Du er ganske kul. Men så tenkte jeg videre: Du er ikke så kul når du sykler på en sykkel med høyt styre og liksom skal ha rett rygg, også krummer du ryggen som en annen racersyklist. Så da prøvde jeg å råsykle med rett rygg på en litt sånn elegant måte. Det var litt kult.

I alle fall – den maleren som skulle komme 12.30 kom ikke. Verken kl 12.30 eller 12.35 eller 13.00. Ikke senere heller for den saks skyld. Men jeg har blitt litt sånn commecicommeca (noe som kjentes veldig kult å skrive i ett ord), så jeg tenker: Ok, da kommer han vel en annen dag. Det er helt okay.

I kveld skal jeg lage eplekake med Kirsten og Kristine. Eplekake med is til. Det er jo høst. Da skal jeg være mindful og tenke på at nå har jeg ikke spist eplekake på et helt år. Det er nokså lenge. I alle fall når jeg tenker på alle de tingene jeg har gjort mange ganger på et helt år. Stå opp for eksempel. Eller tenne et stearinlys. Eller gå med gummistøvler. Det er godt vi skal spise eplekake i dag siden jeg ikke har gjort det på et helt år.

A-K.

.

Blogg? Ja. Om hva? Alt. Eller ingenting. AltOmHygge.

Det er litt rart å starte opp en egen blogg. Det er litt uvant liksom. Det er jo ikke så rart, siden jeg ikke har gjort det før. Og i vurderingsprosessen har jeg vært litt ambivalent, litt fram og litt tilbake, mye for og veldig mye mot. Jeg har litt lyst til å skrive at jeg har laget en for- og imot-liste, men det har jeg ikke gjort. Da skriver jeg det heller ikke. Mamma lærte meg at jeg ikke skulle lyve.

Når det er sagt kan denne bloggen bringe med seg noen små løgner, for gode historier krever en god porsjon overdrivelse og til tider også enkelte usannheter. Men det er i beste hensikt og jeg kan garantere at ingen noen gang skal lide noen nød av min beskjedne uærlighet.

Men altså – tilbake til saken. Det kjennes rart å starte sin egen blogg og jeg har ikke skrevet noen for- og imot-liste. Nå starter jeg altså opp. Jeg også. Lenge etter at det ble vanlig, noe som i grunnen er litt typisk meg. Men det er greit det – jeg må ikke alltid være først ute og det er helt naturlig at jeg synes det er litt rart allikevel. Jeg skal jo liksom skrive til meg selv i et offentlig rom også skal jeg ikke være for personlig, men så skal jeg være litt personlig også skal jeg ikke skrive for mye og heller ikke for lite. Jeg kan gå i fellen å blogge for ofte, men enda lettere er det kanskje å blogge for sjeldent.

Oj.

 Det er mange grøfter å gå i og jeg vil holde meg på veien. Det skal jeg prøve på. Det pleier å gå fint å holde seg på veien til vanlig, så da går det sikkert fint her også.

Dessuten er jeg jo i København nå og det er en ypperlig (!) anledning til å starte med blogging. For da kan alle som vil, når de vil, lese om hvordan jeg har det. Og jeg kan, om jeg vil og når jeg vil, skrive om hvordan jeg har det. Men dette er altså ikke ment å være en reiseblogg. Det jeg vil er å skrive en hverdagsblogg om fine hverdagslige hendelser. Jeg vil skrive om hygge. Hygge er sentralt i København, men også sentralt i mine hverdager. Så det passer godt sånn sett. Hverdagsblogging om hygge starter altså her, i København. Og det syntes jeg er riktigt dejlig. Sånn sier de det her i København.

Dette har blitt et etter min mening langt blogginnlegg, og nok for i dag. Et slags introduksjonsblogginnlegg. Eventuelt kan jeg også kalle det et slags oppvarmingsblogginnlegg. Skriveseginnblogginnlegg. Oppstartsblogginnlegg.

Se så - nå er jeg i gang. 1-2-3- Start! A-Kskriveromhygge.

A-K.